På 1800 tallet var ekteskap mer arrangerte og høytidelige en de er i dag. Det var gjerne mannen som valgte hvem kvinne han ville gifte seg med , å det måtte de bare godta. Hvilken status du hadde i samfunnet var også veldig viktig. Vis du var en rik stormannskar fra byen kunne du ikke gifte deg men ei fattig bonde jente. Du måtte gifte deg men noen med samme « Rang» som deg. Det var sjeldent man kunne gifte seg med noen man virkelig elsket. Partene i slike ekteskap ble ofte ikke lykkelig, men det var også sånn at ekteskapet skulle vare livet ut. Å skille seg var heller ikke noe man gjorde. Det var en stor skam for deg å familien din.
I nyere tider derimot har «Kjærlighets ekteskap» blitt det vanlige her i Norge. Det er ikke lenger noe viktig å gifte seg for å ha en plass i samfunnet. Mange bor bare sammen som samboere i mange år før de velger å gifte seg, selv om de ikke alltid gjør det heller. Noe som også har blitt mer vanlig er å skille seg å gifte seg på nytt. Før var dette helt uakseptabelt , men nå skjer det veldig ofte at ekteskap ikke varer mer en et par år. Dette tyder jo på at samtidig som ekteskap har blitt noe vi selv velger om vi vill gjøre , har det også blitt mindre høytidelig en det var før.
