Å rette baker for smed


Et eksempel på uttrykket « Å rette baker for smed» er en sak fra 12.mai 2002. Det er en sak hvor en gruppe jenter i en alder av 14 og 15 år, har begått fysisk mobbing og seksualisert vold mot en 15 år gammel venninne. De solgte henne som seksuelle tjenester til en tilfeldig kurdisk asylsøker. Lokale befolkningen og politikere er nå fly forbanna på asylsøkerne som kjøpte disse tjenteste. Han som skrev dette innlegget mener at jentene som gjorde dette er de burde straffes for dette.

Jeg husker sjøl når jeg var yngre hvordan jeg ofte skylte på andre for ting jeg hadde gjort. Så klar var ikke dette så alvorlige ting som saken fra over. I sånne mindre ting som man gjorde når man var liten, for eksempel tok noe man ikke skulle ta, syntes ikke jeg at det er nøye om man retter baker for smed. Så klart er det kjedelig for den som får skylden for det du gjorde, men det vill nok gå ganske fort over. Noe jeg syntes det er veldig viktig å vite hvem som faktisk er den skyldige er i store saker, som for eksempel mord. Å bli dømt til mange års fengsel for noe man ikke har gjort er nok ikke noe særlig.

Vold på film og i dataspill. 

Jeg har ikke noe mot vold i film og dataspill jeg.For meg er det bare underholding. I innlegget til Frid Ingulstad sammenligner hun filmen
 «Død snø» med krig og faenskap ellers i verden. For eksempel situasjonen i Gaza. Personlig trur jeg ikke ho forstår hva meningen med voldelige film og dataspill er. Det er jo underholdning. Målet med slike spill og filmer er ikke å oppfordre folk til å utføre voldelige handlinger, slik som Ingulstad mener. Jeg trur heller det er en måte og få ut innesperret aggresjon. Spesielt med dataspill. For meg, som spiller en del voldelige data spill og har sett en del filmer med voldelig er det ihvertfall sånn. Det at man liksom får en enorm trang til å skade noen når man har sett en voldelig film, eller spilt trur jeg ikke er tilfellet. Så klart finnes det tilfeller der personer har gjort ting på grunn av på virkning fra film og spill, men da trur jeg det er mange flere faktorer som spiller inn, og at film og spill heller virker som en utløsende faktorer. 

Bilde:(http://newtech.aurum3.com/images/xbox360_gta4.jpg)

Erasmus Montanus

Historien handler om bondesønnen Rasmus Berg som har vært i København og utdannet seg. Han kommer tilbake etter studiene og da er han blitt en veldig overlegen person, han kaller seg selv for Erasmus Montanus , som er navnet sitt på latin. Han skryter høylytt om hvor utrolig flink han er til å disputtere. Etter hvert havner han i trøbbel da han påstår at jorden er rund. Det tror ikke de andre i bygda på, de mener at jorden er flat.Svigerfaren hans truer med at han ikke kan få gifte seg med Lisbed, som er datteren hans vis han ikke trekker påstanden tilbake. Først nekter Erasmus å trekke tilbake påstanden sin, men han blir til slutt lurt til å bli soldat, og da har han ikke noe valg annet en å si seg enig med de andre. Han får da Lisbed likevel.

Jeg syntes stykket fungerer bra som en komedie. De forskjelle rollene var veldig spesielle  , og ganske morsomme. Særlig karakteren Per Degn. Han er egentlig kristen, og da forventer man jo at han skal være en veldig bra person, men i steden er han det helt motsatte. Han juger, drikker og svindler. I en scene skal han og Erasmus disputere med hverandre. De skal gjøre det på Latin, noe som Per Degn har påstått at han kan snakke, selv om han faktisk ikke kan det. Siden ingen andre enn Erasmus kan det, finner bare Per på ting som høres bra ut. Erasmus prøver å fortelle de andre at han bløffer, men de trur ikke på han. 

Budskapet i stykket kan være flere ting. Det kan være at man ikke skal gi etter for gruppe press, når man egentlig vet at man har rett, eller så kan det være at man ikke skal stå på sitt uansett hva. Det er kanskje ikke alltid viktig å ha rett. Det er jo det Erasmus også til slutt innser, da han trekker tilbake sin påstand om jorda, for å kunne være sammen med Lisbedt. 

Det Norske.

Det norske

Jeg syntes ikke det er lett og si hva det Norske er, heller ikke hva som er «typisk Norsk». Selv om jeg mener noe er veldig typisk norsk, kan noen andre mene noe helt annet. Vis jeg foreksempel hadde spurt farmor hva hun tenker på når hun hørrer « Det norske» ville hun sikkert sagt ting som: Bunad, ostehøvel, 17 mai, frihet , vikinger og vaker natur. Hadde jeg derimot spurt en kamerat vill nok svare vært mer sånn her: Grandiosa, Black metal, fordomsfulle, stahet, svenske turer og helgefyll. 

Hva man ser på som «det norske» er noe som kan varirer fra person til person. Jeg tror ikke en gutt med foreldre fra afrika har de samme nasjonalefølesene ovenfor Norge som foreksempel eldre personer som levde under andre verdens krig. Det jeg prøver å komme fram til her er at jeg trur det er umulig og bestemme hva det norske er, da det kan være så mangt.

For og ta et eksempel i en tekst jeg har lest som heter «Norsk alkoholkultur hindrer integrering» Det er en tekst skrevet av Yngve Vogt. Den handler om muslimer som kommer til Norge å har problemer med å tilpasse seg den norske drikke kulturen. For oss nordmenn er det helt vanlig å drikke seg full hver helg. Men for muslimer strider det med alt de står for. Bare her ser vi hvordan oppvekst, miljø, bakgrunn og arv fører til at alle skaper et helt eget inntrykk av hva det norske er.

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_3/Artikler/alkohol

Bilde:http://tromp.no/wp-content/uploads/norsk%20flagg.jpg

Henrik Wergeland

Mitt inntrykk av Henrik Wergeland, var at han var en mann med et stor talent, som han oppdaget allerede når han var ung. Jeg trur han var en smart mann men, kanskje en smule ustabil. Han gikk veldig hardt til verks for å få sagt det han mente, og han var ikke redd for og si hva han mente om folk og personer. Spesielt havnet han i en krangel som varte i flere år med Sebastian Welhaven. Jeg tror ,mye på grunn av krangelen hans med Sebastian , at han var en veldig langsint og opprørsk person.

Derfor jeg tror at han er så mye omtalt i dag er fordi han var en person folk flest kunne kjenne seg igjen i. Dikting han appellerte til det norske og alt som var bra med et. Han kjempet for at dikting skulle skje på norsk. Han var også en veldig gavmild person, og han startet flere veldedighets aksjoner. Han kjempet også for religionsfrihet i landet. Og han prøvde og endre grunnloven slik at jøder og jesuitter kunne få tilgang til landet. Alt dette tror jeg førte til at han ble en veldig sentral person i samfunnet. Spesielt det at han spilte slik på nasjonalefølelser, trur jeg har ført til at han har blitt så kjent , til og med i dag. 

http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/jodesaken.html

Bilde: http://www.arkivverket.no/originalbilder/wergeland.jpg

Hvordan synnet på ekteskap har forandret seg siden 1800 tallet. 

På 1800 tallet var ekteskap mer arrangerte og høytidelige en de er i dag. Det var gjerne mannen som valgte hvem kvinne han ville gifte seg med , å det måtte de bare godta. Hvilken status du hadde i samfunnet var også veldig viktig. Vis du var en rik stormannskar fra byen kunne du ikke gifte deg men ei fattig bonde jente. Du måtte gifte deg men noen med samme « Rang» som deg. Det var sjeldent man kunne gifte seg med noen man virkelig elsket. Partene i slike ekteskap ble ofte ikke lykkelig, men det var også sånn at ekteskapet skulle vare livet ut. Å skille seg var heller ikke noe man gjorde. Det var en stor skam for deg å familien din. 

I nyere tider derimot har «Kjærlighets ekteskap» blitt det vanlige her i Norge. Det er ikke lenger noe viktig å gifte seg for å ha en plass i samfunnet. Mange bor bare sammen som samboere i mange år før de velger å gifte seg, selv om de ikke alltid gjør det heller. Noe som også har blitt mer vanlig er å skille seg å gifte seg på nytt. Før var dette helt uakseptabelt , men nå skjer det veldig ofte at ekteskap ikke varer mer en et par år. Dette tyder jo på at samtidig som ekteskap har blitt noe vi selv velger om vi vill gjøre , har det også blitt mindre høytidelig en det var før. 

Folkediktning og Eventyr

Eventyr og folkediktning har ikke lenger det samme for meg som det var før. Spesielt eventyr har på en måte blitt veldig oppbrukt. Det er jo ikke sånn at det kommer nye eventyr hver dag, så de gamle eventyrene blir ikke like spennende når man har hørt dem hundre ganger før. Fordi er jo bare de gamle kjente man får høre om. Akseladen, Reveenka og alle de der. Jeg skjønner at små barn og unge syntes det er spennende med dyr som snakker,trolldom og alt det der, men nå som jeg er litt eldre syntes jeg ikke eventyr er noe særlig lenger.